Norske myndigheter har avdekket juks med utenlandske transportører som tar ulovlig mange oppdrag i Norge. – Kampen mot sosial dumping får et stort løft, sa Aps Sverre Myrli etter at det ble flertall i Stortinget for forslaget om en sterkere elektronisk sporbarhet i internasjonal frakt. I den internasjonale godstrafikken på vei er det velkjent at sjåfører, ofte fra østeuropeiske land, får dårlig betalt og presses til lange arbeidsøkter.

Når Riksadvokaten oppsummerer 2019, slår han fast at svært få saker om arbeidslivskriminalitet kommer opp for domstolene. Riksadvokaten mener at politiet mangler kapasitet til å etterforske straffesaker som avdekkes ved de regionale tverretatlige a-krimsenterne.– Dette er det vi har advart mot, sier LO-sekretær Trude Tinnlund, og viser til regjeringas ABE-reform, de såkalte ostehøvelkuttene.

Dette får forbundslederen i Norsk Sjømannsforbund, Johnny Hansen, til å rase. – Nå høres Frp ut som et ekko av Norges Rederiforbund.

80 prosent av all godstrafikk foregår nå med utenlandsk mannskap. Spesielt på bakgrunn av det som råker næringen nå, med korona, fallende oljepris og massepermitteringer, frykter sjømannsforbundet at konsekvensen vil bli billigere mannskap på båtene om dette ikke blir regulert.

Leder for a-krimsenteret i Oslo, Olav Norheim, mener at begrensningene i informasjonsflyten mellom etatene i a-krimsenteret gjør at arbeidet blir mindre effektivt enn det kunne ha vært. – En generalklausul der det var videre hjemmel for å dele, lagre og sammenstille informasjon mellom etatene i a-krimsamarbeidet ville hjulpet, sier han.

I 2019 ble det gjennomført nærmere 80 aksjoner og over 1500 virksomheter ble kontrollert gjennom det tverretatlige a-krimsamarbeidet mellom Arbeidstilsynet, NAV, politiet og Skatteetaten. I deres fellesårsapport for 2019 kommer det frem at de syv a-krimsentrene rapporterer om bedre treffsikkerhet som følge av økt satsning på kunnskapsbygging og etterretning som grunnlag for prioritering av innsatsen.